Vi vil anbefale den innføringen i Objektivismen som finnes på hjemmesiden til Ayn Rand Institute (ARI). Her er en kort innføring på norsk, basert på en artikkel på hjemmesiden til Bergen Objektivist Forening:
Objektivismen er et sekulært livssyn som vektlegger fornuft, individualisme og respekt for produktiv virksomhet. Den er et integrert filosofisk system som identifiserer de prinsippene et menneske må tenke og handle i samsvar med for å kunne leve et godt liv.
Objektivismens utgangspunkt er at virkeligheten, den ytre verden, eksisterer uavhengig av menneskets, eller noen annens, bevissthet; uavhengig av enhver observatørs kunnskap, tro, følelser, ønsker eller behov. Alle ting er det de er, A er A, og bevissthetens oppgave er å oppfatte virkeligheten – ikke å skape den. Objektivismen forkaster derfor enhver tro på det overnaturlige, og enhver påstand om at individer eller grupper skaper sin egen virkelighet.
Objektivismen hevder videre at man kan stole på sansene, og at logikkens lover gjelder med absolutt gyldighet. Det finnes ingenting som er stengt for den menneskelige erkjennelsesevne. Fornuften tier aldri. Å være objektiv vil si å trekke logiske konklusjoner basert på sanseinformasjon. Med denne metoden oppnår man kontekstuelt sikker kunnskap om virkeligheten. Objektivismen forkaster enhver form for mystisisme (overbevisningen om at kunnskap er et resultat av åpenbaring), og den forkaster skeptisisme (overbevisningen om at kunnskap og sikkerhet er umulig).
Objektivismen hevder at mennesket av natur er et rasjonelt vesen, d.v.s. født med en kapasitet til – og et eksistensielt behov for – å tenke fornuftig. Fornuften, som er menneskets eneste vei til kunnskap, er dets mest grunnleggende overlevelsesredskap. Mennesket bruker dog ikke fornuften automatisk, dette må villes. Objektivismen hevder at mennesket har fri vilje, og forkaster derfor enhver form for determinisme, overbevisningen om at mennesket er et hjelpløst offer for krefter utenfor dets kontroll (slik som Gud, onde ånder, stjernetegn, skjebne, oppdragelse, gener, kjønn eller økonomiske forhold). Mennesket skaper sin personlige identitet gjennom sine frie valg, og er av natur et suverent vesen.
Objektivismens etiske system er logisk avledet fra observasjoner av hva som er menneskets og virkelighetens natur. Dette gjør at etiske normer er objektive størrelser. Rett og galt er reduserbart til et spørsmål om fakta, og er derfor fornuftens, og ikke følelsenes, domene. Av den grunn forkaster Objektivismen subjektivisme, som er overbevisningen om at alle moralske forestillinger er basert på ubegrunnete meninger og tilfeldige følelser.
Objektivismen hevder at mennesket – ethvert menneske – er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Enhver må leve for sin egen skyld, uten å ofre seg selv for andre, eller ofre andre for seg selv. Et menneskes høyeste verdi er dets eget liv, og hensikten med livet er å oppnå egen lykke. Objektivismen forkaster derfor enhver form for altruisme, overbevisningen om at det gode er å ofre sine egne interesser for andre – uansett om «andre» betyr staten, rasen, samfunnet, de svake/syke/fattige, familien, Gud, dyrene, plantene eller atmosfæren. Den fremste dyd, i henhold til Objektivismen, er å leve et produktivt liv med sin egen, uavhengige, rasjonelle vurderingsevne som sin eneste veiledning for handling.
Det følger fra den Objektivistiske etikk at alle mellommenneskelige forhold må være basert på frivillighet. Det grunnleggende prinsipp for all samhandling med andre mennesker er derfor at ingen, verken individer eller grupper, har rett til å tiltvinge seg verdier fra andre, verken med vold, trusler eller svindel. Mennesker må behandle hverandre som handelspartnere, og slik handel skjer kun når begge anser handelen til sin fordel. Det eneste samfunnsystemet som forbyr bruk av tvang i mellommenneskelige forhold er kapitalismen. Kapitalisme er et system basert på anerkjennelsen av individers rettigheter, inkludert privat eiendomsrett, hvor statens eneste rettmessige funksjon er å beskytte individer fra andres initiering av tvang. Objektivismen forkaster enhver form for kollektivisme (ideen om at individet skal underkaste seg fellesskapets vilje), samt overbevisningen om at det er statens oppgave å regulere økonomien og omfordele rikdom.
En av Objektivismens grener er estetikk, den grenen av filosofien som omhandler kunstens natur og funksjon i menneskets liv. I strid med dagens utbredte oppfatning hevder Objektivismen at ikke alt som blir utgitt for å være kunst, virkelig er det. Det er en psyko-epistemologisk årsak til at mennesket reagerer emosjonelt på kunstverk og som gir oss et kognitivt behov for kunst. For at et kunstverk skal tilfredstille dette behovet, må det oppfylle visse betingelser. Disse er objektive, og bestemt av visse egenskaper ved den menneskelige bevissthet. « Kunstneriske » produkter som ikke oppfyller disse betingelsene er ikke kunst, men søppel.
Dette var en kort oppsummering av hovedpunktene i Objektivismen. Hvert punkt er utførlig beskrevet og begrunnet i den objektivistiske litteraturen (skrevet av Ayn Rand og andre som sluttet seg til filosofien). Hennes intellektuelle arvtager og elev gjennom 30 år, Leonard Peikoff, har skrevet boken Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand (1991), som gir en grundig og systematisk fremstilling av hele filosofien. En kortere innføring er On Ayn Rand (2000) av Allan Gotthelf.