forsiden

Med Henrik Ibsen som ledestjerne til Oslo
av Andreas H. Aure

Objektivisten Scott McConnell, som selv er en aspirerende forfatter, sparer ikke på lovordene om Norges forfatterkjempe: -- Måten Ibsen skaper historien og får frem karakterene på er forbløffende. Ibsen var en mann besatt av individualisme. Under den kommende konferansen i Oslo kan du høre McConnell holde foredrag om en annen forfatter i særklasse: Ayn Rand.

Scott McConnell, en australsk ungkar på 44 år, har vært en sentral drivkraft i ARIs (Ayn Rand Institute) suksess de siste årene. Fra januar 1997 til august 2003 har han vært leder for ARI’s medie- og kommunikasjonsavdeling og samarbeidet nært med Peter Schwartz, Robert Tracinski, Edwin Locke, Andrew Bernstein, med flere. I denne stillingen har han vært ansvarlig for Op-Ed-programmet (et slags kronikk-program), leserbrev-programmet, Media-link sidene, radio/tv-intervjuene og ad-hoc-kampanjer -- som kampanjen mot ‘volunteerism’. Han har også vært redaktør av instituttets newsletter Impact.

Han startet hos ARI i september 1995 som arkivutreder, og dette er en stilling han fortsatt har ved instituttet. Som ledd i denne jobben har Scott ledet instituttets forskningsprosjekt på Ayn Rands liv i Russland. I dette har målet vært å finne og samle sammen upublisert materiale av Ayn Rand, fremskaffe kopier av hennes akademiske resultater og avdekke fakta om og fotografier fra hennes liv i Russland, med mere. Eksempelvis har dette arbeidet fremskaffet informasjon om mannen som var Ayn Rands modell for Leo Kovalenski i We The Living. Dette er materiale som nå blir systematisert og gjort tilgjengelig for forskere og andre interesserte. Et konkret resultat av dette arbeidet er Robert Mayhews essaysamling om We The Living, hvor også Scott er bidragsyter.

Siden april 1996 har Scott vært involvert i instituttets “oral history program” (dette er intervjuer med folk som kjente Ayn Rand). I regi av dette har Scott intervjuet rundt 160 personer om Ayn Rand som har resultert i ca 5000 sider avskrift av totalt ca 300 timer tape. 115 av disse intervjuene vil inngå i en kommende bok med den foreløpige tittelen “Ayn Rand, muntlig fortalt” (På engelsk: An Oral History of Ayn Rand), utgivelsesdato er ikke fastsatt. De intervjuede personene er ikke-objektivister, venner, familiemedlemmer og forretningsforbindelser:

-- Dette er mennesker som kjente henne i New York; venner i høyreorienterte kretser, folk som hadde lest Atlas Shrugged, fans, advokater, tannleger, leger, utgivere, osv. Disse intervjuene viser AR som person, hvordan hun var privat mot sine venner, medarbeidere og forbindelser. Intervjuene gir verdifulle innsikter i hennes liv, personlighet og karriere.

Scott forteller under intervjuet uoppfordret at en av hans største pasjoner er å forsvare Israel, og han har vært en av pådriverne for dette ved instituttet sammen med Dr. Brook. Israel er et fritt land, som i stor grad forsvarer individuelle rettigheter, omringet av brutale, diktatoriske regimer. Han sier at Israel blir ødelagt av Amerikas intellektuelle. Scott sier palestinerne fortjener frihet og et fritt samfunn, men de ødelegges av sine egne myndigheter -- mens Israel er deres virkelige forsvarere.

-- Fortell om din utdanningsbakgrunn og virke før du startet ved instituttet?

-- Etter fullført videregående skole på universitet studerte jeg engelsk og historie, og tok en grad i psykologi. Jeg tok også skrivekurs i sakprosa og manusskriving. Jeg har arbeidet åtte år som engelsk- og historielærer på videregående i Australia. Kom til Amerika 30 år gammel for å studere manusskriving og arbeidet en periode som manusanalytiker i Hollywood.

-- Hva ønsker du aller mest å arbeide med?

-- Skrive skjønnliteratur, nærmere bestemt filmmanus og skuespill/drama.

-- Hva er ditt syn på Henrik Ibsen?

-- Ibsen? spør Scott og utbryter et “herre gud”. -- Ibsen er den største dramatiker noen sinne, uten tvil. Blant favorittene mine er Fruen fra Havet og Byggmester Solness. Jeg benyttet Ibsen og Schiller noen ganger når jeg underviste på videregående. Ibsen er den mest briljante skuespillforfatter, men noen ganger er han veldig komplisert, med skal etter skall man må trenge gjennom. Byggmester Solness er tematisk svært kompleks. Men måten han skaper og forteller historien og får frem karakterene på er forbløffende. Ibsen var en mann besatt av individualisme, og han klarte å få dette frem i rollefigurene. Ibsen var et geni.

-- Hvordan bedømmer du En Folkefiende?

-- Det er et storartet stykke, og på samme måte som hans andre arbeider analyserer det et viktig aspekt av individualisme, det vil si, integritet. Dr. Stockmann er en stor helt fordi han, som Roark, på en veldig prinsipiell måte, avslo å kople ut sin forstand og forråde sine verdier bare fordi flertallet ønsker dette. Måten Ibsen bygger opp denne konflikten, hvor Stockmann trosser de fleste av sine familie og venner, er glimrende. En slående ting ved stykket er at det er et av Ibsens enkleste skuespill strukturelt og tematisk sett, og derfor meget bra for studieformål.

Et besøk på Ibsenmuseet er selvsagt et must for Scott i løpet av oppholdet i Oslo.

Wilhelm Tell og Don Carlos er Scotts favoritter blant Schillers skuespill.

-- Don Carlos er briljant, om enn med enkelte mangler. Wilhelm Tell er fenomenal, svært, svært dramatisk, vakkert skrevet, storartet stilistisk, og skuespillets helteånd er svært inspirerende.

-- Hvordan ble du kjent med Ayn Rands ideer?

-- Faren min hadde The Fountainhead i bokhyllen. Da jeg var 16 år kom min eldre bror inn på rommet mitt og utbrøt ‘denne boken må du lese, den inneholder sex!’ Men jeg ble ikke grepet. Og på den tiden leste jeg Mickey Spillane som også inneholdt sex ... Noen år senere, når jeg gikk på universitetet, mens faren min arbeidet i Asia skrev han stadig brev med, ‘Read Ayn Rand, read Ayn Rand!’. Så moren min kjøpte Capitalism: The Unknown Ideal og gav meg den. Og jeg likte spesielt historie-essayene, og de siste essayene om økonomi, politikk, rettigheter osv.

Scott forteller at han alltid har vært pro-kapitalist, og latt seg inspirere av folk som Ronald Reagan og Milton Friedman. -- Den gangen jeg reiste rundt om i verden og kom i prat med folk på veien, brukte folk stadig å si til meg at med mine politiske oppfatninger må jeg lese Ayn Rand! Det var så omsider under et opphold på Filippinene, 26 år gammel, at jeg leste Atlas Shrugged. Jeg ble elektrifisert av romanens drama og ‘larger-than-life’-helter og fikk virkelig øynene opp for hennes ideer.

-- Hvordan er din kontakt med Objektivister i Australia?

-- I Sydney pleide jeg arrangere møter hvor vi hørte på Leonard Peikoff’s tapede forelesningsrekker, OPAR, Logic, Objective Communication, etc, hvor jeg ble kjent med en rekke mennesker, hvorav mange er jeg gode venner med. Australske Objektivister har vært spesielt dyktige i å få publisert leserbrev i de beste avisene i Australia og verden for øvrig. Eksempelvis har John Dawson og andre lokale Objektivister de siste par månedene fått trykket mange leserbrev i Canberra Times, hovedstadens ledende avis.

Australiere ble spesielt bevisst på Ayn Rand i 1974 da daværende statsminister Malcolm Frasier hevdet at hans favorittroman var Atlas Shrugged. Det ble en svær medienyhet i Australia.

Jeg intervjuet faktisk Malcolm Frasier i forbindelse med “the oral history program”, og han fortalte meg om møtene hans med Ayn Rand. Det var fascinerende å snakke med ham. Når det er sagt; Frasier leste romanene og proklamerte ideene hennes, men klarte ikke å overføre teoriene i praksis i løpet av sine syv år i regjeringskontorene. Noe som selvsagt var svært skuffende.

-- Ayn Rands bøker er godt tilgjengelige i Australia, og landet har en rimelig bra kultur, trolig den beste i verden etter USA og Canada, relativt sett. Mye individualisme og ateisme, men også mye kollektivisme og hedonisme. Noe kristendom, kanskje like mye som i Europa, men selvsagt ikke så mye som i Amerika.

-- Hva er ditt syn på John Howards innvandringspolitikk?

-- Howard er en av de bedre statsministere Australia har hatt på lenge. Jeg vil berømme ham for støtten til USA og krigen i Irak. Det var vidunderlig å se Australias stridskrefter sammen med amerikanerne og britene.

-- Jeg tror på legal innvandring og ikke på illegal innvandring. Den illegale og ukontrollerte innvandringen er farlig for alle parter, i forhold til slike ting som sykdommer og terrortrusler. Regjeringen har en moralsk rett til å undersøke enhver som krysser grensene inn i landet. Men når det er sagt; jeg ønsker i høy grad å støtte dem som flykter fra slaveri og diktatur.

Jeg har selv besøkt dusinvis av stater rundt om i verden, og jeg vet at byråkratiet i forhold til det å komme lovlig inn i et land er fryktelig. Jeg har nettopp selv fått mitt Green Card. Innvandring er et vanskelig emne å komme med enkle svar på i dagens samfunn, selv om prinsippene er greie.

Scott McConnell er bosatt i Vest Los Angeles, hvor han trives svært godt. -- Men jeg regner likevel med at du ikke er helt fornøyd med politikken i California?

-- Skattene og reguleringene her er utrolige. California har den rikeste økonomien i verden, den er nummer fem i verden (størrelse av BNP, intervjuers anmerkning), og best i verden blant annet innen teknologi. Scott forklarer så hvordan Davies-regjeringen har ødelagt økonomien, om energikrisen i California, osv.

-- Hvilket sosialt spørsmål i California irriterer deg mest?

-- De såkalte Freeways, køene er forferdelige. Jeg merker dem godt i det jeg hver dag pendler 15 miles mellom Vest LA og Irvine. Men det er bare et personlig problem ...

-- Den virkelige løsningen på køproblemet osv, er privatisering og det frie marked. Men hva kan dagens politikere gjøre som skritt på veien mot det frie marked? Eller er det 'Privatisering nå!' som gjelder? Hva mener du om veiprising -- et slags markeds-initiativ hvor bilistene betaler i henhold til loven om tilbud og etterspørsel?

-- Veiplanlegging er et meget interessant emne, men utover at jeg er en frustrert pendler, har jeg ikke noen ekspertise i dette.

Ja, svaret er frihet, et gode som vil tilføre veiplanlegging rasjonalitet og en mer rasjonell ressursallokering, men der er fortsatt et stort problem. Det er bare det at det bor så mange mennesker her, og alle årene med vanstyre har skapt store problemer. Bygnings- og eiendomsutnyttelses-lovene vil måtte forandres og massive investeringer vil måtte gjøres innen vei- og motorveibygging, og kanskje svevebaner og så videre. Veiprising er rettferdig, men det ville nødvendiggjøre andre forandringer i systemet, slik som enten installasjon av kilometertellere i bilene eller innføring av en bensin-"skatt".  En sannsynlig fare her er at staten ville bruke ekspropriasjonslovene til å beslaglegge mer areal for bygging av flere veier.

Jeg skulle gjerne lest en ordentlig studie over hvordan dette problemet kan fikses. Da jeg var hos ARI ønsket jeg å lage noe om dette, men vi hadde ingen som hadde tid til å fordype seg i det.

Den langsiktige løsningen er ny teknologi, hvor for eksempel folk kan fly isteden for å kjøre. Dette vil selvfølgelig måtte innebære færre lover og kontroller, og at en smart gründer som kunne skape og drive prosjektet dukket opp. Jeg har stor tro på at dersom vi får tilbake friheten vil vi se løsninger på dette problemet vi aldri hadde drømt om.

-- Hvordan vil det gå med Arnold som guvernør? Tror du han har en sjanse til å forbedre ting i California?

-- Det er vanskelig å ikke like ham som person, og jeg liker filmene hans. De er rå og for fysiske, men han er i dem en kompromissløs, nådeløs forsvarer av rettferdighet. Av samme grunner er jeg en stor fan av Charles Bronson, som nylig døde. I den moralske og artistisk/kulturelle kloakken som 1970-tallet var, projiserte han i sine filmer moralsk sikkerhet og styrke i kampen mot det onde. De var en stor inspirasjon for meg og andre heltesøkende unge på min alder.

Arnold fremstår som svært blandet ideologisk. Sosial frihet og mindre statlig innblanding i økonomien står hans hjerte nær, men han har også altruistiske og populistiske tendenser. Han kan vinne -- og han er en svært intelligent mann som representerer en fantastisk innvandrings suksess-story.

Jeg forklarer Scott situasjonen i Det Liberale Folkepartiet, og spør hva han mener om at Objektivister bruker tid på partipolitikk?

-- ... Vel, hvis dere kan forsinke eller stoppe enkelte virkelig dårlige forslag, så er det bra. Det er en av Alan Greenspans store fortjenester at han i sine stillinger i offentlig styre og stell opp gjennom årene greide å stoppe skadelige lovforslag, ved at han hørte om dem og var i stand til å argumentere mot dem. Hvis dere kan greie det, vil det være veldig bra ... Hvis dere kan få oppmerksomhet rundt ideer og gjøre Ayn Rands arbeider tilgjengelig i utdanningssystemet og kjent i mediene så er det også bra.

-- Fortell om din kunnskap om Norge!?

-- Høye, vakre kvinner! ... Jeg har lest om vikingtiden, jeg er kjent med motstandsbevegelsen i 2. verdenskrig og om hvordan de samarbeidet med britene. Innlysende kjennetegn er oljen, velferdsstaten. Jeg vet det har vært et rimelig stort antall Objektivister hos dere opp gjennom årene. Jeg vet der har vært norske parlamentarikere inspirert av Objektivismen. Norge har tydeligvis en av de mer rasjonelle kulturer i Europa.

-- Hva er navnet på statsministeren?

-- Herre gud, jeg husker ikke ... Jeg vet ikke... Intervjueren forteller at han nylig tok imot Ariel Sharon på besøk.

-- Ja, og likevel så støtter han Arafat.

Scott McConnell avslutter med å si at Oslo er en vakker by, at han ser frem til å møte og bli kjent med Objektivister i Norge, ta seg noen øl og ha det gøy, blande forretninger og fornøyelser. Han ser frem til å holde foredraget. 

-- Det er en fornøyelse å kunne fortelle om Ayn Rand og fortelle om hvordan hun virkelig var, og jeg tror at alle som tar seg tid til å komme vil ha stor glede av foredraget.

© FSO